Sykling og reduksjon av diabetes hos personer over 50 år

Blodsukkeret er grunnsteinen som diabetesverdenen kretser rundt. Samme betegnelse brukes nemlig om ulike sykdommer som bare har én ting til felles: hyperglykemi.
Dette karakteristiskefinnes såi adjektivet mellitus, som stammer fra det latinske mellitus, dvs. honningholdig, søt som honning: Adjektivet ble tilføyd av engelskmannen Thomas Willis i 1675 på grunn av at blodet og urinen til diabetespasienter smakte søtt, en egenskap som var kjent allerede i den greske antikken.Vi har nevnt hyperglykemi, men hva er normale blodsukkerverdier? Hos ikke-diabetikere ligger fastende blodsukker vanligvis mellom 60 og 99 mg/dl. Blodsukkeret hos en ikke-diabetiker faller aldri under 55-60 mg/dl. Etter måltider kan dette området gå opp til 130-150 mg/dl, avhengig av hvor mye karbohydrater (sukker) man får i seg gjennom kosten.

Selv om svangerskapet forløper fysiologisk, er det i løpet av de ni månedene det varer visse hormoner som produseres av morkaken, som hindrer insulinets virkning. Et bevis på dette er det faktum at en kvinne mot slutten av svangerskapet produserer tre ganger så mye insulin for det samme antallet kalorier som tilføres med maten, som en kvinne på samme alder som ikke er gravid. Dette er en helt naturlig prosess, som kroppen vanligvis takler uten problemer. Hos noen kvinner med spesielle genetiske egenskaper kan det imidlertid skje at bukspyttkjertelen ikke klarer å takle behovet for å produsere mer insulin, slik at blodsukkerverdiene blir høyere enn normalt: dette er svangerskapsdiabetes.

Vanligvis forsvinner denne tilstanden når svangerskapet er over, men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes senere i livet. Selv om det er en forbigående tilstand, kan den føre til alvorlige konsekvenser for både mor og barn hvis den ikke diagnostiseres og behandles riktig.
Behandlingen av svangerskapsdiabetes består hovedsakelig av en diett som tar sikte på å sikre at både mor og foster har det bra, men også på å unngå episoder med hypoglykemi eller hyperglykemi. Man kan imidlertid ikke se bort fra fysisk aktivitet.
Symptomer man bør være oppmerksom på, er blant annet uberettiget økt tørste, hyppig vannlating, vekttap, synsforstyrrelser og hyppige infeksjoner som blærebetennelse og candidiasis. I tillegg finnes det risikofaktorer som overvekt og en familiehistorie med diabetes som kan øke sannsynligheten for å utvikle denne formen for diabetes betydelig.

Diabetes type 2 krever i de fleste tilfeller ikke insulinbehandling, men kun et balansert kosthold og fysisk aktivitet. Den grunnleggende behandlingen av type 2-diabetes består derfor av et balansert kosthold med lite fett, men som ikke utelukker brød, pasta, ris, poteter og frukt. Fysisk aktivitet er den andre bærebjelken i behandlingen, ettersom det fremmer forbruket av glukose i musklene og bidrar til å holde blodsukkerverdiene innenfor normalområdet. Faktisk har flere studier vist at idrett, riktig ernæring og hyppig blodsukkerkontroll fører til en drastisk reduksjon - opptil 40 % - i tilfeller av diabetes.

Mange studier bekrefter nå at konstant fysisk aktivitet forbedrer cellenes evne til å absorbere glukose markant, og dermed øker antallet insulinreseptorer. En av de idrettene som egner seg best for diabetikere, er sykling, siden det er en aerob, repetitiv og konstant aktivitet. Sykling virker mot sykdommen fordi det aktiverer 70 % av muskelmassen i underekstremitetene. Og ikke bare det. Sykling har også fordelen av å være en ikke-traumatisk idrett, med raskere restitusjonstid for musklene, og gir mulighet til å tilbakelegge betydelig større distanser enn andre idretter.

I en stor dansk studie, publisert i tidsskriftet PLOS Medicine, deltok nesten 25 000 menn og 28 000 kvinner mellom 50 og 65 år. Forskere fra Syddansk Universitet i Syddanmark undersøkte deltakernes helsetilstand over en årrekke og samlet inn informasjon om livsstilen deres, særlig om fysisk aktivitetsnivå og kosthold. Målet med arbeidet var å vise at selv en enkel daglig aktivitet som sykling kan bidra til å forebygge diabetes. Resultatene var klare: Sykling reduserer risikoen for å få diabetes, og jo mer man sykler, desto mer forebygger man sykdommen, og de positive effektene begynner å vise seg selv sent i livet, etter fylte 50 år. Studien viser at de som begynner å sykle sent, oppnår (i gjennomsnitt) en 20 prosent reduksjon i risikoen for diabetes. De gunstige effektene av sykling viser seg uavhengig av andre faktorer som kan påvirke risikoen for sykdommen, for eksempel kosthold og vektproblemer.

For å oppsummere: Hvis en diabetiker måler blodsukkeret før og etter en god sykkeltur, ser han eller hun forskjellen: verdien synker. Men hvor mye fysisk aktivitet, uansett hvor mild, må man drive med for å se de nevnte fordelene?
La oss påpeke at det ikke er nødvendig å overdrive. Når det gjelder å senke blodsukkernivået, er moderat trening enda mer effektivt enn intens fysisk aktivitet: 30 til 60 minutters sykling per dag er nok til å dra nytte av fordelene ved sykling mot diabetes. En studie publisert i Medicine and Science in Sports and Exercise viste at sykling i moderat tempo i en time gjør det mulig for overvektige personer med diabetes å halvere blodsukkernivået i løpet av de neste 24 timene. Selv raskere sykling, begrenset til bare en halvtime, kan redusere nivåene i løpet av en hel dag, men bare med 19 %. Og hvis du ikke finner egnede og trygge ruter utendørs, kan du også sykle innendørs: Ved å bruke en sykkel er fordelen nøyaktig den samme, dvs. et tap på 1,2 kilo fettmasse per måned, forutsatt at du alltid følger et riktig kosthold.